knoll
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
knoll m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (botanikk) et botanisk reservoar med opplagsnæring
- Endel planter formeres ved at man legger en knoll i jorda som danner nye knoller, og dermed nye planter.
- (spøkef., overført) menneskets hode
- Ballen traff ham rett i knollen.;
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein knoll | knollen | knollar | knollane | (nynorsk) |
| en knoll | knollen | knoller | knollene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Hyponymer[rediger]
Faste uttrykk[rediger]
- være tett i knollen (2)
Oversettelser[rediger]
botanisk reservoir
|