kollaboratør

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

Substantiv[rediger]

kollaboratør m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (nedsettende) sviker, en som samarbeider med motstanderen, særlig i krigssituasjoner.
    De to kollaboratørene ble likvidert.

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kollaboratør kollaboratøren kollaboratørar kollaboratørane (nynorsk)
en kollaboratør kollaboratøren kollaboratører kollaboratørene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Se også[rediger]

Etymologi[rediger]

Avledet fra kollaborere, av latin co («sammen») og labore («arbeide»). Egentlig samarbeider/samarbeidspartner