kompromiss

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kompromiss n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. en avtale hvor begge må fire på kravene og innrømme mangler, og ingen det får akkurat som de vil.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
kompromiss kompromisset kompromisser kompromissene (bokmål/riksmål)
kompromiss kompromisset kompromiss kompromissa (bokmål/riksmål)
eit kompromiss kompromisset kompromiss kompromissa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

kompromiss c

  1. kompromiss