kompromiss

Norsk

Substantiv

kompromiss n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. en avtale hvor begge må fire på kravene og innrømme mangler, og ingen det får akkurat som de vil.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
kompromiss	kompromisset	kompromisser	kompromissene	(bokmål/riksmål)
kompromiss	kompromisset	kompromiss	kompromissa	(bokmål/riksmål)
eit kompromiss	kompromisset	kompromiss	kompromissa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• avtale, forlik, samtyknad, overenskomst, pruting

Oversettelser

kompromiss

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: compromise en(en) fransk: compromis fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kompromiss sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Svensk

Substantiv

kompromiss c

1. kompromiss