kontant

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

kontant (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. i sedler og mynt
  2. raskt og bestemt - oftest også kort
    Han svarte kort og kontant.

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
kontant kontant kontant kontante kontante (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

kontant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. sedler og mynt
    Jeg har ikke kontanter på meg.

Grammatikk[rediger]

Brukes normalt i flertall

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kontant kontanten kontantar kontantane (nynorsk)
en kontant kontanten kontanter kontantene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyperonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]



Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

kontant

  1. i seddel og mynt; kontant
  2. enig

Synonymer[rediger]