kontant

Norsk

Adjektiv

kontant (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. i sedler og mynt
2. raskt og bestemt - oftest også kort

   Han svarte kort og kontant.

Antonymer

• på kreditt (1.)
• med kort (1.)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
kontant	kontant	kontant	kontante	kontante	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

i sedler og mynt

engelsk: cash en(en)

svensk: kontant sv(sv) tysk: bar de(de)

Substantiv

kontant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. sedler og mynt

   Jeg har ikke kontanter på meg.

Grammatikk

Brukes normalt i flertall

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kontant	kontanten	kontantar	kontantane	(nynorsk)
en kontant	kontanten	kontanter	kontantene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyperonymer

• penger

Oversettelser

i sedler og mynt

engelsk: cash en(en)

tysk: Bargeld de(de) n

---

Svensk

Adjektiv

kontant

1. i seddel og mynt; kontant
2. enig

Synonymer

• enig (2.)
• sams (2.)
• ense