mynt

Norsk

Substantiv

mynt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. skive av metall med fastsatt økonomisk verdi, kan brukes som betalingsmiddel
2. den siden av mynten dennes valør er skrevet på

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein mynt	mynten	myntar	myntane	(nynorsk)
en mynt	mynten	mynter	myntene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

ertog, penny, tier, øre, ørtug

Antonymer

• kron (2)

Se også

• seddel

Oversettelser

Skive av metall

dansk: mønt da(da) c engelsk: coin en(en) fransk: pièce de monnaie fr(fr) f nederlandsk: munt nl(nl) m og f

svensk: mynt sv(sv) n tysk: Münze de(de) f

Siden av mynten der verdien står

engelsk: tails en(en) fransk: pile fr(fr) f nederlandsk: munt nl(nl) m og f

tysk: Zahl de(de) f

Eksterne lenker

Wikipedia på bokmål: mynt og Wikipedia på nynorsk: mynt – leksikonoppføringer

Svensk

Substantiv

mynt n

1. mynt