mynt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mynt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. skive av metall med fastsatt økonomisk verdi, kan brukes som betalingsmiddel
  2. den siden av mynten dennes valør er skrevet

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mynt mynten myntar myntane (nynorsk)
en mynt mynten mynter myntene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer[rediger]

ertog, penny, tier, øre, ørtug

Antonymer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Eksterne lenker[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: mynt og Wikipedia på nynorsk: mynt – leksikonoppføringer


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

mynt n

  1. mynt