kramkar

Norsk

Substantiv

kramkar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (om tidligere forhold) omreisende handelsmann som solgte varer medbrakt i en sekk ell. l.

Etymologi

Sammensatt av kram + kar.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kramkar	kramkaren	kramkarar	kramkarane	(nynorsk)
en kramkar	kramkaren	kramkarer	kramkarene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

omreisende handelsmann

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: peddler en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: colporteur fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: nasare sv(sv) c, gårdfarihandlare sv(sv) c, knalle sv(sv) c (Västergötland) tysk: Hausierer de(de) m

Referanser

• «kramkar» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «kramkar» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).