krans

Norsk

Substantiv

krans m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. En sirkel av materiale; ofte laget av blomster og blader

   Kransen av hellige blad ble hengt opp til jul.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein krans	kransen	kransar	kransane	(nynorsk)
en krans	kransen	kranser	kransene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger

• adventskrans
• kransnedlegging
• olivenkrans

Oversettelser

sirkel av materiale

afrikaans: krans af(af) dansk: krans da(da) engelsk: wreath en(en), engelsk: ring en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr nederlandsk: krans nl(nl) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: krans sv(sv) c tysk: Kranz de(de)

Afrikaans

Substantiv

krans (flertall: kranse)

1. krans
2. klippe

Dansk

Substantiv

krans c

1. krans

Nederlandsk

Substantiv

krans m (flertall kransen; diminutiv kransje; diminutiv flertall kransjes)

1. krans

Svensk

Substantiv

krans c

1. krans