kujon
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kujon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Feig, ussel person
- Se også: Google kujon (Bøker • Grupper • Akademisk • Nyhetsarkiv)
Etymologi[rediger]
Fra italiensk coglione («testikkel»), fra latin coleus («testikkel»)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kujon | kujonen | kujonar | kujonane | (nynorsk) |
| en kujon | kujonen | kujoner | kujonene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
feiging
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
kujon c
