kvelp

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kvelp m (nynorsk)

  1. Ein ung hund.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kvelp kvelpen kvelpar kvelpane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Andre former[rediger]

Oversettelser[rediger]