kylling
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
kylling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- En ung hønsefugl
- Og kyllingen han tidde,
men da det var blitt kveld
og mamma`n hadde sovnet
så gikk han likevel.– «Kyllingen», Alf Prøysen
- Kyllingen kom ut av egget.
- Og kyllingen han tidde,
- Lettskremt person, noen som lett blir redd
- Når det kommer til å si ifra om noe, er jeg virkelig en kylling.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kylling | kyllingen | kyllingar | kyllingane | (nynorsk) |
| en kylling | kyllingen | kyllinger | kyllingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
- (lettskremt person) pingle
Oversettelser[rediger]
en ung hønsefugl
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
kylling c