kylling

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kylling m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. En ung hønsefugl
    • Og kyllingen han tidde,
      men da det var blitt kveld
      og mamma`n hadde sovnet
      så gikk han likevel.
       
      «Kyllingen», Alf Prøysen
    Kyllingen kom ut av egget.
  2. Lettskremt person, noen som lett blir redd
    Når det kommer til å si ifra om noe, er jeg virkelig en kylling.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kylling kyllingen kyllingar kyllingane (Nynorsk)
en kylling kyllingen kyllinger kyllingene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

kylling c

  1. kylling