løselighet

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

løselighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (kjemi) Hvor løselig noe er, hvor mye av et stoff som vil oppløses i vann.

Etymologi[rediger]

Av løselig + -het

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en løselighet løseligheten løseligheter løselighetene (Bokmål/Riksmål)
ei løselighet løseligheta løseligheter løselighetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]