løselighetskonstant

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

løselighetskonstant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (kjemi) Konstant som forteller hvor mye av et stoff som løser seg i vann.

Etymologi[rediger]

løselighet + -s + konstant

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein løselighetskonstant løselighetskonstanten løselighetskonstantar løselighetskonstantane (nynorsk)
en løselighetskonstant løselighetskonstanten løselighetskonstanter løselighetskonstantene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]