leilegheit

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

leilegheit f (nynorsk)

  1. Del av et hus eller et større boligkompleks, ofte adskilt som selvstendig bolig.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei leilegheit leilegheita leilegheiter leilegheitene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]