leilighet

Norsk

Substantiv

leilighet m (bokmål), c (riksmål)

1. Del av et hus eller et større boligkompleks, ofte adskilt som selvstendig bolig.
2. mulighet, anledning

   Jeg skal gjøre det ved første leilighet.

Andre former

• leilegheit (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en leilighet	leiligheten	leiligheter	leilighetene	(bokmål/riksmål)
leilighet	leiligheta	leiligheter	leilighetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

bolig

afrikaans: woonstel af(af) dansk: lejlighed da(da) c engelsk: flat en(en), apartment en(en) fransk: appartement fr(fr) m gresk: διαμέρισμα el(el) (diamérisma) n

nederlandsk: appartement nl(nl) n, flat nl(nl) m spansk: piso es(es) svensk: lägenhet sv(sv) c tysk: Wohnung de(de) f

mulighet, anledning

dansk: lejlighed da(da) c

tysk: Gelegenheit de(de) f

Referanser

• «leilighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «leilighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).