leilighet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

leilighet m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Del av et hus eller et større boligkompleks, ofte adskilt som selvstendig bolig.
  2. mulighet, anledning
    Jeg skal gjøre det ved første leilighet.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en leilighet leiligheten leiligheter leilighetene (Bokmål/Riksmål)
ei leilighet leiligheta leiligheter leilighetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]