anledning
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
anledning m og f (bokmål), c (riksmål)
- noko som tjener som eit påskudd
- i anledningen mitt bortfall
- Vi kommer i anledning deres sønn.
- ei spesiell eller viktig hending
- Konfirmasjon er ei høytidelig anledning.
- et godt høve
- Vi benyttet oss av anledningen.
- Det blir anledning til en tur i baren.
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en anledning | anledningen | anledninger | anledningene | (bokmål/riksmål) |
anledning | anledninga | anledninger | anledningene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Uttale[rediger]
Faste uttrykk[rediger]
Synonymer[rediger]
- høve, tilfelle, tidspunkt
- begivenhet foranledning (bokmål)
Etymologi[rediger]
Frå tysk: anleitung eller av det forelda verbet anlede.
Oversettelse[rediger]
Noko som tjener som eit påskudd
Ei spesiell eller viktig hending
Et godt høve
|
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
anledning c
- grunn til (å gjøre) noe
- Det finns ingen anledning till att gå och handla mat. Jag handlade i går.
- Vi kommer med anledning av er sons skolfrånvaro.
- Anledningen till att jag inte vill träffa dig, är att du pratar för mycket.