høve

Norsk

høve n (bokmål/riksmål/nynorsk)

en konstellasjon av dagligdagse variable som åpner et handlingsrom på et tidspunkt; anledning,
Ved eit høve bad eg han gå.

Jeg håper du har høve til å komme.

Når høvet byr seg, kan du fri til henne.
noe satt opp mot, eller sett i samband med noe annet
Sett i høve til kva vi bad om, fekk vi ikke stort.

I høve til rus, er vi strenge.
noe som bare faller seg slik, en situasjon uten vesentlig årsak; tilfeldighet
Han vant ved et høve.
at det høver, passer
Det var ikkje mitt høve.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
høve	høvet	høver	høvene	(bokmål/riksmål)
høve	høvet	høve	høva	(bokmål/riksmål)
eit høve	høvet	høve	høva	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

nytt høvet - gjør bruk av mulighetene situasjonen gir deg

Oversettelser

høve (bokmål/riksmål/nynorsk)

være av rett form eller størrelse, ha et mål som egner seg til en særlig bruk; passe
Broka høver godt til jakka.
være korrekt, være i tråd med sosiale normer
Det høver seg ikke å komme for seint.
inntreffe uten spesiell årsak; gå seg til
Det høvde seg slik at jeg hadde tid.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Eg tykkjer stødt, at det høver best / aa hjelpa den, som det trenger mest.
Ivar Aasen. Etterstev, Symra, 1863.