Hopp til innhold

høve

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

høve n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. en konstellasjon av dagligdagse variable som åpner et handlingsrom på et tidspunkt; anledning,
    Ved eit høve bad eg han gå.
    Jeg håper du har høve til å komme.
    Når høvet byr seg, kan du fri til henne.
  2. noe satt opp mot, eller sett i samband med noe annet
    Sett i høve til kva vi bad om, fekk vi ikke stort.
    I høve til rus, er vi strenge.
  3. noe som bare faller seg slik, en situasjon uten vesentlig årsak; tilfeldighet
    Han vant ved et høve.
  4. at det høver, passer
    Det var ikkje mitt høve.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
høve høvet høver høvene (bokmål/riksmål)
høve høvet høve høva (bokmål/riksmål)
eit høve høvet høve høva (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

nytt høvet - gjør bruk av mulighetene situasjonen gir deg

Omsetjingar[rediger]

Synonymer[rediger]

tilfelle, anledning, forhold, omstendighet, situasjon, sjanse

Etymologi[rediger]

Fra norrønt.

Verb[rediger]

høve (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. være av rett form eller størrelse, ha et mål som egner seg til en særlig bruk; passe
    Broka høver godt til jakka.
  2. være korrekt, være i tråd med sosiale normer
    Det høver seg ikke å komme for seint.
  3. inntreffe uten spesiell årsak; gå seg til
    Det høvde seg slik at jeg hadde tid.

Synonymer[rediger]

passe, falle, eigne, anstå, harmonere

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å høve høver høvde har høvd høv høvende høves (bokmål/riksmål)
har høvt høvande (nynorsk)

Sitat[rediger]

  • Eg tykkjer stødt, at det høver best / aa hjelpa den, som det trenger mest.
    Ivar Aasen. Etterstev, Symra, 1863.

Oversettelser[rediger]

Beslektede termer[rediger]

høvisk, høflig

Etymologi[rediger]

Fra norrønt.