høve

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

høve n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. en konstellasjon av dagligdagse variable som åpner et handlingsrom på et tidspunkt; anledning,
    Ved eit høve bad eg han gå.
    Jeg håper du har høve til å komme.
    Når høvet byr seg, kan du fri til henne.
  2. noe satt opp mot, eller sett i samband med noe annet
    Sett i høve til kva vi bad om, fekk vi ikke stort.
    I høve til rus, er vi strenge.
  3. noe som bare faller seg slik, en situasjon uten vesentlig årsak; tilfeldighet
    Han vant ved et høve.
  4. at det høver, passer
    Det var ikkje mitt høve.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et høve høvet høver høvene (Bokmål/Riksmål)
et høve høvet høve høva (Bokmål)
eit høve høvet høve høva (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

nytt høvet - gjør bruk av mulighetene situasjonen gir deg

Omsetjingar[rediger]

Synonym[rediger]

tilfelle, anledning, forhold, omstendighet, situasjon, sjanse

Etymologi[rediger]

Fra norrønt.

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

høve (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. være av rett form eller størrelse, ha et mål som egner seg til en særlig bruk; passe
    Broka høver godt til jakka.
  2. være korrekt, være i tråd med sosiale normer
    Det høver seg ikke å komme for seint.
  3. inntreffe uten spesiell årsak; gå seg til
    Det høvde seg slik at jeg hadde tid.

Synonym[rediger]

passe, falle, eigne, anstå, harmonere

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å høve høver høvde har høvd  høv høvende høves (Bokmål/Nynorsk)
har høvt høvande (Nynorsk)

Sitat[rediger]

  • Eg tykkjer stødt, at det høver best / aa hjelpa den, som det trenger mest.
    Ivar Aasen. Etterstev, Symra, 1863.

Oversettelser[rediger]

Beslektede termer[rediger]

høvisk, høflig

Etymologi[rediger]

Fra norrønt.