sjanse
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
sjanse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Faste uttrykk[rediger]
- ha/få kjangs på noen (kunne bli kjæreste med)
- ta sjansen (prøve lykken)
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein sjanse | sjansen | sjansar | sjansane | (nynorsk) |
sjanse | sjansen | sjanser | sjansene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
mulighet
Referanser[rediger]
- «sjanse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «sjanse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).