grunn

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

grunn (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. med kort vei fra vannoverflaten til bunnen; lite dyp

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
grunn grunn grunt grunne grunne (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
grunn grunnere grunnest (bokmål/riksmål)
grunn grunnare grunnast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

grunn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. det som ligger under
    1. årsaken, det som fikk noe til å hende
      Det er med god grunn jeg står her i dag.
    2. jordoverflate, fundament
      Huset er bygd på dårlig grunn.
    3. jordeiendom
      Veien går over grannens grunn.
    4. havbunn, se også grunne
      Skuta gikk på grunn.
    5. overflata bak
      Skjoldet hadde tre gylne eikenøtter på blå grunn.

Etymologi[rediger]

Av norrønt grunnr («grunne i vannet») og grund («mark»)

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer[rediger]

bunn, årsak, tomt, jord

Beslektede termer[rediger]

grunnlag, grunne

Faste uttrykk[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein grunn grunnen grunnar grunnane (nynorsk)
en grunn grunnen grunner grunnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]