grunn

Norsk

Adjektiv

grunn (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. med kort vei fra vannoverflaten til bunnen; lite dyp

Antonymer

• dyp/djup

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
grunn	grunn	grunt	grunne	grunne	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
grunn	grunnere	grunnest	(bokmål/riksmål)
grunn	grunnare	grunnast	(nynorsk)

Oversettelser

med lav vanndybde

dansk: grund da(da) engelsk: shallow en(en)

svensk: grund sv(sv) tysk: seicht de(de)

Substantiv

grunn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. det som ligger under
   1. årsaken, det som fikk noe til å hende

      Det er med god grunn jeg står her i dag.

   2. jordoverflate, fundament

      Huset er bygd på dårlig grunn.

   3. jordeiendom

      Veien går over grannens grunn.

   4. havbunn, se også grunne

      Skuta gikk på grunn.

   5. overflata bak

      Skjoldet hadde tre gylne eikenøtter på blå grunn.

Etymologi

Av norrønt grunnr («grunne i vannet») og grund («mark»)

Synonymer

bunn, årsak, tomt, jord

Beslektede termer

grunnlag, grunne

Faste uttrykk

• på gyngende grunn
• skjellig grunn til mistanke
• i bunn og grunn
• gå fra gård og grunn
• på grunn av

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein grunn	grunnen	grunnar	grunnane	(nynorsk)
en grunn	grunnen	grunner	grunnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

årsak

dansk: grund da(da) c engelsk: reason en(en)

svensk: grund sv(sv) c tysk: Grund de(de) m

jordoverflate, fundament

dansk: grund da(da) c engelsk: ground en(en)

tysk: Boden de(de) m

Referanser

• «grunn» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «grunn» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).