lem
Norsk[rediger]
Substantiv 1[rediger]
lem m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- plate som brukes foran/over åpning, f.eks. kjellerlem
- hems eller loft
Synonymer[rediger]
Etymologi[rediger]
Oversettelser[rediger]
hems/loft
Substantiv 2[rediger]
lem n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (anatomi) bevegelig kroppsdel
- Draposofferet hade fått kuttet av flere lemmer.
- (anatomi) det mannlige kjønnslem; penis
- Blotteren ble observert med lemmet i hånden.
- (oftest i sammensatte ord) medlem av en spesifisert gruppe
- Alle fattiglemmene fikk utdelt klær og julemat.
Etymologi[rediger]
Avledede termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (uregelrett substantiv) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| lem | lemmet | lemmer | lemmene | (bokmål/riksmål) |
| lem | lemmet | lemmer | lemma | (bokmål) |
| ein lem | lemen | lemer | lemene | (nynorsk) |
| ein lem | lemmen | lemmer | lemmene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
bevegelig kroppsdel