lende
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
lende n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- terreng, mindre område i naturen med noenlunde like trekk
- Gaupa kommer sjeldent ut i åpent lende.
- De frivillige har kompetanse til å utføre redningsaksjoner i bratt lende.
Etymologi[rediger]
Avledet fra land.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| lend | lendet | lend | lendene | (bokmål/riksmål) |
| lend | lendet | lend | lenda | (bokmål) |
| eit lend | lendet | lend | lenda | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk[rediger]
Verb[rediger]
lende (bokmål/riksmål/nynorsk)
- sette på land
- Eit godt settarland har stø grunn av grus eller koppål (rundvoren småstein) i jamn skråbakke slik at vi kan lende båten og dra han opp anten det er stor flo eller låg fjære. – «Stø, vorr, naust og bryggje», Jon Bojer Godal
- Eit godt settarland har stø grunn av grus eller koppål (rundvoren småstein) i jamn skråbakke slik at vi kan lende båten og dra han opp anten det er stor flo eller låg fjære.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å lende, lenda | lender | lendte | har lendt | lend, lende, lenda | lendande | lendast | (nynorsk) |
| å lende | lender | lendte | har lendt | lend | lendende | lendes | (bokmål/riksmål) |
Referanser[rediger]
- «lende» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «lende» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.