Hopp til innhold

lende

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

lende n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. terreng, mindre område i naturen med noenlunde like trekk
    Gaupa kommer sjeldent ut i åpent lende.
    De frivillige har kompetanse til å utføre redningsaksjoner i bratt lende.

Etymologi

[rediger]

Avledet fra land.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
lend lendet lend lendene (bokmål/riksmål)
lend lendet lend lenda (bokmål)
eit lend lendet lend lenda (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

[rediger]

Verb

[rediger]

lende (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sette på land
    • Eit godt settarland har stø grunn av grus eller koppål (rundvoren små­stein) i jamn skråbakke slik at vi kan lende båten og dra han opp anten det er stor flo eller låg fjære. 
      – «Stø, vorr, naust og bryggje», Jon Bojer Godal

Etymologi

[rediger]

Fra norrønt lenda.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lende, lenda lender lendte har lendt lend, lende, lenda lendande lendast (nynorsk)
å lende lender lendte har lendt lend lendende lendes (bokmål/riksmål)

Referanser

[rediger]