lydighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

lydighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen eller resultatet av det å være lydig.

Etymologi[rediger]

Fra lydig + -het.

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en lydighet lydigheten lydigheter lydighetene (bokmål)
lydighet lydigheta lydigheter lydighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]