lydighet

Norsk

Substantiv

lydighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen eller resultatet av det å være lydig.

Etymologi

Fra lydig + -het.

Antonym

• ulydighet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en lydighet	lydigheten	lydigheter	lydighetene	(bokmål/riksmål)
lydighet	lydigheta	lydigheter	lydighetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

egenskap eller resultat

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: obedience en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: lydnad sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de