ulydighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ulydighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være ulydig.
  2. Resultatet av å være ulydig.

Etymologi[rediger]

Fra u- + lydig + -het.

Antonym[rediger]

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en ulydighet ulydigheten ulydigheter ulydighetene (bokmål)
ulydighet ulydigheta ulydigheter ulydighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]