ulydighet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ulydighet m og f (bokmål), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en ulydighet | ulydigheten | ulydigheter | ulydighetene | (bokmål) |
ulydighet | ulydigheta | ulydigheter | ulydighetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonym[rediger]
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
egenskap
resultat