ulydighet

Norsk

Substantiv

ulydighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å være ulydig.
2. Resultatet av å være ulydig.

Etymologi

Fra u- + lydig + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en ulydighet	ulydigheten	ulydigheter	ulydighetene	(bokmål)
ulydighet	ulydigheta	ulydigheter	ulydighetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonym

• lydighet

Se også

• sivil ulydighet

Oversettelser

egenskap

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: olydnad sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

resultat

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: olydnad sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de