mandarin
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: mandarin – leksikonoppføring |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
mandarin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (historisk) keiserlig embetsmann i Kina
- (foreldet), (overført), nidkjær byråkrat
- (språk, utellelig) språk talt nord i Kina, og som er Kinas offisielle språk
- treet Citrus nobilis
- søt sitrusfrukt av treet Citrus nobilis
Etymologi[rediger]
Fra nederlandsk mandorijn eller portugisisk mandarim, mandarij, fra malayisk menteri, manteri, fra hindi mantri fra sanskrit मन्त्रिन् (mantrin, «minister, rådgiver»), fra मन्त्र (mantra, «råd, maksime, mantra») + -इन् (-in).
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein mandarin | mandarinen | mandarinar | mandarinane | (nynorsk) |
| en mandarin | mandarinen | mandariner | mandarinene | (bokmål/riksmål) |
| (ein/en) mandarin | mandarinen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||