medbringer

Norsk

Substantiv

medbringer m (bokmål), c (riksmål)

1. maskindel, en anordning som skal følge med rundt når noe annet går rundt

Etymologi

Sammensatt av med- + bringer.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
medbringer	medbringeren	medbringere	medbringerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

maskindel

dansk: medbringer da(da) c engelsk: carrier en(en), dog en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: medbringare sv(sv) c tysk: Mitbringer de(de) m

Referanser

• «medbringer» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «medbringer» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).