miskunn

Norsk

Substantiv

miskunn m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. nåde, barmhjertighet
2. (bibelsk) Guds nåde
   • Han alene gjør store under, evig varer hans miskunn! 
     – Salmenes bok 136:4

Etymologi

Fra norrønt misskunn («det å ikke beskylde en for noe», «tilgi»).

Grammatikk

Bøyning ({{{reg}}})
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei miskunn	miskunna	miskunner	miskunnene	(nynorsk)
en miskunn	miskunnen	miskunner	miskunnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

nåde; bibelsk

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: mercy en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: pitié fr(fr) islandsk: miskunn is(is) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: misskund sv(sv), barmhärtighet sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

Referanser

• «miskunn» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «miskunn» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Islandsk

Substantiv

miskunn f

1. (bibelsk) miskunn