monn

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

monn m og n (Bokmål), m og n (Nynorsk), c eller n (Riksmål)

  1. (utellelig) utstrekning eller omfatning av noe på en kvantitativ skala (i abstrakte sammenhenger)
  2. (tellelig) økning
    Alle monner drar!
    Se også: Google monn (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt munr

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Hyponymer[rediger]

(utstrekning) prutingsmonn/prutningsmonn
(utstrekning) slingringsmonn

Grammatikk[rediger]

Bøyning (monn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) monn monnet Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
en monn monnen monner monnene (Bokmål/Riksmål)
et monn monnet monn monnene (Bokmål/Riksmål)
et monn monna (Bokmål)
ein monn monnen monnar monnane (Nynorsk)
ein monn monnen monner monnene (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]