munk

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: munk og Wikipedia på nynorsk: munk – leksikonoppføringer

Substantiv[rediger]

munk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. mannlig medlem av klosterorden; mann som har avgitt et løfte om å vie sitt liv til sin religion innenfor spesielle rammer

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein munk munken munkar munkane (nynorsk)
en munk munken munker munkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]