nærhet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
nærhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- det å befinne seg innen kort avstand til noe eller noen
- det at noen har et inngående, fortrolig eller intimt forhold til noen andre
Andre former[rediger]
- nærleik (bokmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) nærhet | nærheta | Telles ikke | (bokmål) | |
| (en) nærhet | nærheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
med kort avstand
personlig relasjon