nabo
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
nabo m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en som bor i nærheten, eller i samme vei, med eiendom like inntil den man omtaler
- en som du bare ser hvis du forlater huset
- (grafteori) om to kanter: som går til/fra samme node; om to noder/hjørner: som er forbundet av en kant
Grammatikk[rediger]
Ref: Norsk ordbank
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein nabo | naboen | naboar | naboane | (nynorsk) |
| en nabo | naboen | naboer | naboene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Person som bor like i nærheten
innen grafteori; to kanter/hjørner med felles forbindelse
|
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
nabo c