nisse

Se også: Nisse

Wikipedia på bokmål: nisse og Wikipedia på nynorsk: nisse – leksikonoppføringer

Norsk

Substantiv

nisse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Sagnvesen; liten skapning som passer på at alt går rett for seg.

Etymologi

1. Ordet og nissetroen kunne har innvandret fra Danmark, og etterpå Sverige hvor ordet kommer fra fornavnet Niels og Nils, forkortelsen av bl. a. Nikolaus, fra ὀ Νικόλαος (Nikólaos fra Myra i Lykia), helgenen som hadde omsorg for barna og det sjøfarende folket.
2. Ottar Grønvik skrev i Maal og Minne («Mål og mening», del 2, 1997) at ordet kunne komme fra det norrønt *niðsi: den kjære slektningen.

Synonymer

tomte, tuftekall, tunkall, tunvord, tomtegubbe, tøltabonde, haugkall

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein nisse	nissen	nissar	nissane	(nynorsk)
nisse	nissen	nisser	nissene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

sagnvesen

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: tonttu fi(fi) fransk: lutin fr(fr) m, nisse fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tomte sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Avledede termer

• fjøsnisse
• julenisse
• nisselue
• nisseluementalitet

Se også

• Nissen i tro og tradisjon (Universitetsmuseet i Bergen)
• Forfedrekult i Norge