nord

Norsk

Adverb

nord (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. som er i nordlig retning, mot himmelretningen nord; nordover

Oversettelser

nordover — se nordover

Substantiv

nord m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. himmelretning
2. område som ligger i nord

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) nord	norden	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Beslektede termer

• nordlig / nordleg
• nordafor
• nordover
• nordavind
• nordpå

Sammensetninger

• nordvest
• nordøst / nordaust

Se også

• sør / syd
• øst / aust
• vest

Oversettelser

himmelretning

dansk: nord da(da) c engelsk: north en(en) esperanto: nordo eo(eo)

fransk: nord fr(fr) m svensk: nord sv(sv)

Dansk

Adverb

nord

1. nord, nordover

Substantiv

nord

1. nord

Fransk

Substantiv

nord m

1. nord

Uttale

• IPA: /nɔʁ/
• SAMPA: /nOR/

Synonymer

• septentrion

Se også

• sud
• est
• ouest

Svensk

Adverb

nord

1. nord, nordover

Synonymer

• norrut

Substantiv

nord

1. nord