Hopp til innhold

øst

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]
Commons Wikipedia på bokmål: øst og Wikipedia på nynorsk: aust – leksikonoppføringer

Substantiv

[rediger]

øst m (bokmål), c (riksmål)

  1. én av de fire himmelretningene, motsatt av vest. Retningen Jorden roterer om sin egen akse. Soloppgangsretningen ved ekvator

Etymologi

[rediger]

Av norrønt austr. Kanskje beslektet med de latinske ordene aurora (morgenrøde) og aurum (gull), som er en referanse til soloppgangen.

Andre former

[rediger]
  • aust (bokmål/nynorsk)

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(en) øst østen Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

[rediger]

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

øst (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av øse («helle opp væske») (bokmål/riksmål)
  2. bøyningsform av øse («sette følelser i bevegelse») (nynorsk)



Dansk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

øst

  1. øst (himmelretning)

Se også

[rediger]