øst
Norsk[rediger]
|
Wikipedia på bokmål: øst og Wikipedia på nynorsk: aust – leksikonoppføringer |
Substantiv[rediger]
øst m (bokmål), c (riksmål)
- én av de fire himmelretningene, motsatt av vest. Retningen Jorden roterer om sin egen akse. Soloppgangsretningen ved ekvator
Etymologi[rediger]
Av norrønt austr. Kanskje beslektet med de latinske ordene aurora (morgenrøde) og aurum (gull), som er en referanse til soloppgangen.
Andre former[rediger]
- aust (bokmål/nynorsk)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (en) øst | østen | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
himmelretning
Verb[rediger]
øst (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av øse («helle opp væske») (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av øse («sette følelser i bevegelse») (nynorsk)
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
øst
- øst (himmelretning)