østavind

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

østavind m (bokmål), c (riksmål)

  1. Vind som blåser fra øst.
    • Hit kan æ kom og legg mæ i li
      For østavind og store ord
       
      – «Østavind», Sigurd Julius

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

østa + vind, tidligere skrevet østenvind i riksmål/moderat bokmål

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en østavind østavinden østavinder østavindene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]