sønnavind

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sønnavind m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Vind som blåser fra sør.

Etymologi[rediger]

sønna + vind; tidligere sønnenvind i riksmål/moderat bokmål

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein sønnavind sønnavinden sønnavindar sønnavindane (nynorsk)
en sønnavind sønnavinden sønnavinder sønnavindene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]