nordavind

Norsk

Substantiv

nordavind m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Vind som blåser fra nord.
   • Nå blåser det nordavind fra alle kanter. 
     – Ludvig i Flåklypa Grand Prix

Etymologi

norda + vind, tidligere skrevet nordenvind i riksmål/moderat bokmål

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein nordavind	nordavinden	nordavindar	nordavindane	(nynorsk)
en nordavind	nordavinden	nordavinder	nordavindene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• østavind / austavind, sønnavind, vestavind

Oversettelser

vind som blåser fra nord

dansk: nordenvind da(da) c engelsk: northerly en(en), north wind en(en), northwind en(en), boreas en(en)

svensk: nordanvind sv(sv) c tysk: Nordwind de(de) m