nordenvind

Norsk

Substantiv

nordenvind c (riksmål)

1. Vind som blåser fra nord
   • Men da han steg ut igjen på stabburstrappen, så kom nordenvinden rykende, tok melet fra ham og fór ende til værs med det. Gutten gikk på stabburet etter mer, men da han steg ut på trappen, kom nordenvinden fykende igjen og tok melet fra ham; og slik gikk det tredje gangen også. 
     – «Gutten som gikk til nordenvinden og krevde igjen melet», norsk folkeeventyr

Andre former

• nordavind (bokmål/nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en nordenvind	nordenvinden	nordenvinder	nordenvindene	(riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer

• sønnenvind / sønnavind

Oversettelser

vind som blåser fra nord

dansk: nordenvind da(da) c engelsk: northerly en(en), north wind en(en), northwind en(en), boreas en(en)

svensk: nordanvind sv(sv) c tysk: Nordwind de(de) m

Dansk

Substantiv

nordenvind c

1. nordenvind