omgrep

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

omgrep n (bokmål), n (nynorsk)

  1. Ei eining ein kan tenke noko om. Noko som lar seg navngje. Ei klart definert førestelling.
    Du må skilje ordet frå omgrepet.
    Kva for omgrep nyttar vi oss av?

Etymologi[rediger]

Frå tysk Umgriff.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
omgrep omgrepet omgrep omgrepene (bokmål/riksmål)
omgrep omgrepet omgrep omgrepa (bokmål)
eit omgrep omgrepet omgrep omgrepa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Omsetjingar[rediger]

Synonymer[rediger]