omstilling

Norsk

Substantiv

omstilling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. det å innrette seg etter endrede forhold eller krav

Etymologi

Sammensatt av om- + stilling.

Avledede termer

• omstillingsproblem
• omstillingsprosess
• omstillingsvansker

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en omstilling	omstillingen	omstillinger	omstillingene	(bokmål/riksmål)
omstilling	omstillinga	omstillinger	omstillingene	(bokmål/riksmål)
ei omstilling	omstillinga	omstillingar	omstillingane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

innrette seg etter endrede forhold

dansk: omstilling da(da) c engelsk: adjustment en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: omställning sv(sv) c tysk: Umstellung de(de) f