oppmerksomhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

oppmerksomhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) det at man er oppmerksom (har mentalt fokus på noe/ er konsentrert om noe)
  2. (utellelig) det å vise at man er oppmerksom på noen (er høflig oppvartende/forekommende)
  3. (tellelig) Gave eller hilsning.
    Vi har med oss en liten oppmerksomhet til deg.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra oppmerksom + -het.

Synonymer[rediger]

(det å vise at man setter pris på noen) omtanke, forekommenhet

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) oppmerksomhet oppmerksomheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
oppmerksomhet oppmerksomheta oppmerksomheter oppmerksomhetene (bokmål/riksmål)
(en) oppmerksomhet oppmerksomheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en oppmerksomhet oppmerksomheten oppmerksomheter oppmerksomhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]