oppmerksomhet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
oppmerksomhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) det at man er oppmerksom (har mentalt fokus på noe/ er konsentrert om noe)
- (utellelig) det å vise at man er oppmerksom på noen (er høflig oppvartende/forekommende)
- (tellelig) Gave eller hilsning.
- Vi har med oss en liten oppmerksomhet til deg.
Andre former[rediger]
- merksemd (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Fra oppmerksom + -het.
Synonymer[rediger]
(det å vise at man setter pris på noen) omtanke, forekommenhet
Antonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) oppmerksomhet | oppmerksomheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| oppmerksomhet | oppmerksomheta | oppmerksomheter | oppmerksomhetene | (bokmål/riksmål) |
| (en) oppmerksomhet | oppmerksomheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| en oppmerksomhet | oppmerksomheten | oppmerksomheter | oppmerksomhetene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
det å være konsentrert om noe
|
|
det å være høflig oppvartende/forekommende
|
|
gave
|