uoppmerksomhet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
uoppmerksomhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være uoppmerksom.
- Resultatet av å være uoppmerksom.
Etymologi[rediger]
Fra u- + oppmerksom + -het.
Antonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) uoppmerksomhet | uoppmerksomheta | Telles ikke | (bokmål) | |
(en) uoppmerksomhet | uoppmerksomheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
som ikke følger med
|