uoppmerksomhet

Norsk

Substantiv

uoppmerksomhet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å være uoppmerksom.
2. Resultatet av å være uoppmerksom.

Etymologi

Fra u- + oppmerksom + -het.

Uttale

(Østnorsk) [ˈʉː.op.mæɾk.som.heːt]

(Nord-Trøndelag) [ˈʉː.up.mæɾk.som.heːt]

Antonymer

• oppmerksomhet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) uoppmerksomhet	uoppmerksomheta	Telles ikke		(bokmål)
(en) uoppmerksomhet	uoppmerksomheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

som ikke følger med

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: inattentiveness en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ouppmärksamhet sv(sv) c tysk: Unaufmerksamkeit de(de) f