uoppmerksomhet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
uoppmerksomhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være uoppmerksom.
- Resultatet av å være uoppmerksom.
Etymologi[rediger]
Fra u- + oppmerksom + -het.
Antonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ei) uoppmerksomhet | uoppmerksomheta | Telles ikke | (bokmål) | |
| (en) uoppmerksomhet | uoppmerksomheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
som ikke følger med
|