opprinnelig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

opprinnelig (bokmål/riksmål)

  1. som var der først; opphavlig
    Ordets opprinnelige betydning var "krig"
    Opprinnelig snakket jeg bredt østlandsk
  2. som ikke er forfalsket; ekte
    Foreldrene mine snakket det opprinnelige bærumsmålet, som lå veldig tett opp til ringeriksdialekten.

Synonymer[rediger]

(opphavlig) først, egentlig, til å begynne med, tidligere, i begynnelsen
(ikke forfalsket) uforfalsket, ekte

Beslektede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
opprinnelig opprinnelig opprinnelig opprinnelige opprinnelige (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]