ordinær

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

ordinær (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. etter vanleg sed og orden
    Ein vaksen familiemedlem betalar ordinær vaksen takst.
  2. noko som ikkje utmerkar seg, noko måteleg
    Plata består av ordinære låter.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ordinær ordinær ordinært ordinære ordinære (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi[rediger]

Frå latin ordinarius av ordo («orden»).

Relaterte termer[rediger]

ordinere, orden, ordne

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]