overhode

Norsk

Substantiv

overhode n (bokmål/riksmål)

1. det mektigste mennesket i en organisasjon e.l.

   Farfar er familiens overhode.

Andre former

• overhovud (nynorsk)

Hyponymer

• bisp
• høvding
• leder

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
overhode	overhodet	overhoder	overhodene	(bokmål/riksmål)
overhode	overhodet	overhoder	overhoda	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

mektigste menneske

engelsk: head en(en)

svensk: överhuvud sv(sv) n tysk: Oberhaupt de(de) n, Kopf de(de) m

Adverb

overhode

1. Feilstaving av overhodet.