farfar

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

farfar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. faren til en persons far

Etymologi[rediger]

far + far

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein farfar farfaren farfedrar farfedrane (nynorsk)
en farfar farfaren farfedre farfedrene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

farfar c

  1. farfar, bestefar

Se også[rediger]



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

farfar c

  1. farfar, bestefar

Se også[rediger]