farfar
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
farfar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein farfar | farfaren | farfedrar | farfedrane | (nynorsk) |
| en farfar | farfaren | farfedre | farfedrene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
bestefar — se bestefar
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
farfar c
Se også[rediger]
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
farfar c