bestefar

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bestefar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (familie) faren til en persons far eller mor

Etymologi[rediger]

Sammensatt av beste + far.

Uttale[rediger]

IPA: [ˈbɛstəˌfaːr]; pl. (bokmål/riksmål): IPA: [ˈbɛstəˌfe:drə], (nynorsk): IPA: [ˈbɛstəˌfe:drar]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bestefar bestefaren bestefedrar bestefedrane (nynorsk)
en bestefar bestefaren bestefedre bestefedrene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Hyponymer[rediger]

Oversettelser[rediger]