pappagutt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
pappagutt m (bokmål), c (riksmål)
- (spøkef., neds.) ung gutt, som oppfattes som en som har fått alt han eier påspandert av sine foreldre
- liten gutt som ser ut til å foretrekke sin far fremfor sin mor.
Andre former[rediger]
- pappagut (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
(gutt som holder seg til faren) pappadalt
Relaterte termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en pappagutt | pappagutten | pappagutter | pappaguttene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
ung gutt som lever flott og har fordeler på grunn av sin far
liten gutt som helst holder seg til faren
|
Referanser[rediger]
- «pappagutt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «pappagutt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.