parallell
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]parallell (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (geometri) Om to eller flere linjer, overflater eller lignende: At avstanden mellom dem er lik ved alle punkter.
- To vektorer regnes som parallelle hvis og bare hvis det finnes et tall som kan ganges med den ene vektoren slik at man får den andre.
- Som foregår på samme tid.
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| parallell | parallell | parallelt | parallelle | parallelle | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser
[rediger]Geometrisk, to linjer eller plan som har lik avstand i alle punkter
Som foregår på samme tid.
|
Avledede termer
[rediger]Se også
[rediger]Adverb
[rediger]parallell (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Parallelt med noe, i forhold til noe.
- Jernbanen gikk parallelt med veien.
Oversettelser
[rediger]Parallelt med noe
|
Substantiv
[rediger]parallell m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (geometri) Rett linje eller plan som går parallelt med en annen linje eller et annet plan.
- Hvis du trekker opp parallellen, ser du at toppvinklene blir de samme.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein parallell | parallellen | parallellar | parallellane | (nynorsk) |
| en parallell | parallellen | paralleller | parallellene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||