pepper

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pepper m og n (bokmål), c og n (riksmål)

  1. (botanikk, tellelig) m betegnelse på en rekke fullstendig forskjellige planter som blir benyttet som krydder i mat og gir en sterk smaksopplevelse på grunn av den reaksjon deres kjemiske sammensetning utløser på tungen.
  2. (botanikk, matlaging, utellelig) m Krydder fra forskjellige planter av pepperfamilien (Piperaceae), særlig slekten Piper som omfatter den svarte pepperen (Piper nigrum).
  3. (utellelig) n En kvern eller annen type mindre beholder med ovennevnte krydder til å ha på bordet under et måltid.
    Kan du rekke meg pepperet?

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv han- og intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en pepper pepperen peprer peprene (bokmål/riksmål)
pepper pepperen peppere pepperne (bokmål/riksmål)
(en) pepper pepperen Telles ikke (bokmål/riksmål)
(et) pepper pepperet Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

  • å få eller gi pepper
    å få eller gi kritikk
  • Hun fikk pepper for uttalelsene sine om graffiti.

Oversettelser[rediger]