pepper

Norsk

Substantiv

pepper m og n (bokmål), c og n (riksmål)

1. (botanikk, tellelig) m betegnelse på en rekke fullstendig forskjellige planter som blir benyttet som krydder i mat og gir en sterk smaksopplevelse på grunn av den reaksjon deres kjemiske sammensetning utløser på tungen.
2. (botanikk, matlaging, utellelig) m Krydder fra forskjellige planter av pepperfamilien (Piperaceae), særlig slekten Piper som omfatter den svarte pepperen (Piper nigrum).
3. (utellelig) n En kvern eller annen type mindre beholder med ovennevnte krydder til å ha på bordet under et måltid.

   Kan du rekke meg pepperet?

Andre former

• pepar (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv han- og intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en pepper	pepperen	peprer	peprene	(bokmål/riksmål)
pepper	pepperen	peppere	pepperne	(bokmål/riksmål)
(en) pepper	pepperen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
(et) pepper	pepperet	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• å få eller gi pepper

  å få eller gi kritikk

• Hun fikk pepper for uttalelsene sine om graffiti.

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)af dansk: peber da(da) n og c engelsk: pepper en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: poivre fr(fr) m nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: peppar sv(sv) c tysk: Pfeffer de(de) m