perm

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Perm

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

perm m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Ringperm, brevordner; omslag med feste til ark, til å anordne dokumenter etc. i.
  2. Omslaget på en bok.
    Bøkene dine har fine permer.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein perm permen permar permane (nynorsk)
en perm permen permer permene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

perm m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Fri fra militæret; kortform for permisjon. Også ofte brukt om permisjon fra fengsel. I eldre tekster også om skole, jobb, etc.
    Han var hjemme på perm forrige uke.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein perm permen permar permane (nynorsk)
en perm permen permer permene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]