permanent

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

permanent (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Som vedvarer, ikke tar slutt.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
permanent permanent permanent permanente permanente (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)


Synonymer[rediger]

Avledede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

permanent m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Hårbehandling som gir krøller over en viss tid.

Etymologi[rediger]

Fra adjektivet permanent.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein permanent permanenten permanentar permanentane (Nynorsk)
en permanent permanenten permanenter permanentene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Afrikaans[rediger]

Adjektiv[rediger]

permanent

  1. permanent

Synonymer[rediger]

Engelsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

permanent (komparativ more permanent, superlativ most permanent)

  1. permanent

Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

  • IPA: /pɛʁ.ma.nɑ̃/
  • SAMPA: /pER.ma.nA~/

Adjektiv[rediger]

permanent m (f permanente, m flertall permanents, f flertall permanentes, adverb permanemment)

  1. permanent, verdvarende, varig

Beslektede ord[rediger]

  1. permanence

Synonymer[rediger]

  1. perpétuel
  2. incessant
  3. interminable

Substantiv[rediger]

permanent f (flertall permanents)

  1. permanent (hårkrøller)

Beslektede ord[rediger]

  1. permanenter