permanent

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

permanent (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som vedvarer, ikke tar slutt.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
permanent permanent permanent permanente permanente (bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

permanent m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Hårbehandling som gir krøller over en viss tid.

Etymologi[rediger]

Fra adjektivet permanent.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein permanent permanenten permanentar permanentane (nynorsk)
en permanent permanenten permanenter permanentene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]



Afrikaans[rediger]

Adjektiv[rediger]

permanent

  1. permanent

Synonymer[rediger]



Engelsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

permanent (komparativ more permanent, superlativ most permanent)

  1. permanent



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

IPA: /pɛʁ.ma.nɑ̃/
SAMPA: /pER.ma.nA~/

Adjektiv[rediger]

permanent m (f permanente, m flertall permanents, f flertall permanentes, adverb permanemment)

  1. permanent, verdvarende, varig

Beslektede termer[rediger]

  1. permanence

Synonymer[rediger]

  1. perpétuel
  2. incessant
  3. interminable

Substantiv[rediger]

permanent f (flertall permanents)

  1. permanent (hårkrøller)

Beslektede termer[rediger]

  1. permanenter